Arbeidsgiveravgift — satser og beregning

Arbeidsgiveravgift er avgiften arbeidsgivere betaler til folketrygden av lønn og andre ytelser til ansatte. Den kommer i tillegg til lønnen, ikke i stedet for noe: ansetter du noen til 600 000 kroner i sone I, koster det virksomheten omtrent 685 000 i avgift og lønn alene, før pensjon, forsikring og feriepenger. Det er den viktigste grunnen til at brutto lønn og reell arbeidskraftkostnad er to forskjellige tall.

Hva som inngår i grunnlaget

Grunnlaget er alt som er trekkpliktig: fastlønn, timelønn, overtid, bonus, provisjon og feriepenger. I tillegg kommer skattepliktige naturalytelser som fri bil, fri telefon, rentefordel på rimelig lån fra arbeidsgiver og forsikringer ut over det som er skattefritt. Arbeidsgivers innbetaling til tjenestepensjon inngår også, selv om den aldri passerer den ansattes konto.

Det som ikke inngår, er utgiftsgodtgjørelser innenfor de skattefrie satsene — kilometergodtgjørelse etter statens sats, diett på reise, dekning av dokumenterte utlegg. Betaler du mer enn den skattefrie satsen, blir det overskytende både skattepliktig for den ansatte og avgiftspliktig for deg. Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende som fakturerer deg, er heller ikke grunnlag: de betaler sin egen trygdeavgift.

Sonedifferensierte satser

Norge er delt i soner der satsen varierer fra full sats i sentrale strøk til nullsats i Finnmark og Nord-Troms. Ordningen er distriktspolitikk gjennomført som avgiftspolitikk: den skal gjøre det billigere å ha ansatte der det ellers er vanskelig å få folk. Sone I har full sats på 14,1 prosent, og satsen faller trinnvis nedover mot sone V, der den er null. Satsene fastsettes av Stortinget i det årlige avgiftsvedtaket, og Skatteetaten publiserer den gjeldende soneoversikten.

Hvilken sone gjelder for deg

Hovedregelen er at sonen bestemmes av hvor virksomheten er registrert — nærmere bestemt der den driver virksomhet fra, ikke der eieren bor. Har virksomheten underenheter i flere soner, skal hver underenhet bruke sin egen sone for de ansatte som er knyttet dit. Det er registreringen i Enhetsregisteret som styrer, og en underenhet må derfor være registrert på riktig adresse for at soneplasseringen skal bli riktig.

Sone Ia har en egen mekanisme: der betales redusert sats opp til et fribeløp per foretak per år, og full sats på det som overstiger. Fribeløpet er en form for bagatellmessig støtte og deles av foretaket samlet, ikke per ansatt. Driver du i sone Ia, må du følge med på når fribeløpet er brukt opp i løpet av året, for da endrer satsen seg midt i lønnsåret.

Ambulerende virksomhet

Driver de ansatte hoveddelen av arbeidet i en annen sone enn der virksomheten er registrert, gjelder egne regler for ambulerende virksomhet. Da skal avgiften beregnes etter satsen i sonen der arbeidet faktisk utføres, forutsatt at arbeidet der utgjør en vesentlig del. Dette er særlig aktuelt i bygg og anlegg og for utleie av arbeidskraft, og krever at man kan dokumentere hvor timene er lagt ned.

Rapportering og betaling

Avgiften rapporteres i A-meldingen hver måned, sammen med grunnlaget den er beregnet av. Selve betalingen skjer per termin — annenhver måned, med forfall den 15. i måneden etter terminens utløp. Januar og februar forfaller altså 15. mars, sammen med forskuddstrekket for de samme månedene. Månedlig rapportering og tomånedlig betaling er en kombinasjon som overrasker mange nye arbeidsgivere første gang.

Bokføringen

Avgiften kostnadsføres i samme periode som lønnen den knytter seg til: debet 5400 Arbeidsgiveravgift, kredit 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift. Ved betaling debiteres 2770 mot bank. I tillegg skal det avsettes arbeidsgiveravgift av påløpte feriepenger — debet 5405, kredit 2785 — slik at regnskapet viser den fulle forpliktelsen selv om feriepengene først utbetales året etter.

Glemmes avsetningen av avgift på feriepenger, undervurderes lønnskostnaden med rundt halvannen prosent av lønnsmassen hvert år, og selskapet møter en uventet kostnad i juni. Det er et lite tall isolert sett, men det er systematisk feil vei.

For enkeltpersonforetak

Har du et enkeltpersonforetak uten ansatte, betaler du ikke arbeidsgiveravgift av ditt eget uttak — du er ikke ansatt i eget foretak. I stedet betaler du trygdeavgift med en høyere sats for næringsinntekt enn for lønnsinntekt, beregnet i skatteoppgjøret. Ansetter du noen, blir du arbeidsgiver med full avgiftsplikt fra første krone, uavhengig av hvor liten stillingen er.

Sykepenger endrer ikke grunnlaget

Betaler du lønn under sykdom og får refusjon fra NAV, skal arbeidsgiveravgiften beregnes av det du faktisk har utbetalt — refusjonen reduserer ikke grunnlaget. Refusjonen er en inntekt som føres for seg, ikke en reduksjon av lønnskostnaden i avgiftssammenheng. Unntaket er at avgift av sykepenger NAV utbetaler direkte til den ansatte, ikke er din: der er NAV utbetaler og avgiftspliktig part.

Frivillige organisasjoner

Veldedige og allmennyttige organisasjoner har et eget fritak: lønnsutbetalinger er fritatt for arbeidsgiveravgift opp til et beløp per ansatt og et samlet beløp for organisasjonen, begge fastsatt årlig. Fritaket gjelder bare organisasjoner som ikke driver næringsvirksomhet av et visst omfang. Passeres taket, betales full avgift av det overskytende — ikke av hele beløpet.

Avstemming ved årsslutt

Ved årsavslutning skal skyldig arbeidsgiveravgift i balansen stemme med det som er rapportert i A-meldingene og ikke ennå betalt — normalt november og desember. Avviker den, ligger feilen enten i en lønnskjøring som ikke er rapportert, en avsetning som er glemt, eller en betaling som er ført på feil konto. Dette er en av de raskeste avstemmingene å gjøre, og en av dem som oftest avdekker feil lenger bak i året.