Når må du registrere deg i MVA-registeret?

Plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret inntrer når avgiftspliktig omsetning passerer 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder. Det er den detaljen folk oftest bommer på: perioden er rullerende, ikke kalenderåret. Solgte du for 30 000 kroner i november og 25 000 i februar, passerte du grensen i februar — selv om ingen av årene isolert sett kom over. Veldedige og allmennyttige organisasjoner har en høyere grense på 140 000 kroner.

Grensen gjelder avgiftspliktig omsetning

Det er bare omsetning som ville vært avgiftspliktig som teller med. Driver du med undervisning, helsetjenester eller annen unntatt virksomhet, teller ikke den omsetningen — uansett hvor stor den er. Har du både unntatt og avgiftspliktig omsetning, er det bare den avgiftspliktige delen som måles mot 50 000-grensen. Fritatt omsetning, som eksport, teller derimot med: nullsats er innenfor systemet.

Fakturaen som passerer grensen

Fra og med salget som bringer deg over grensen, skal det beregnes utgående merverdiavgift. Det gjelder hele det salget, ikke bare den delen som overstiger 50 000. Er fakturaen på 20 000 kroner og du sto på 40 000 fra før, skal hele 20 000-fakturaen ha MVA. Salgene før den fakturaen skal ikke etterberegnes — de var lovlig avgiftsfrie da de skjedde.

I praksis betyr det at du må følge med på totalen underveis. Nærmer du deg grensen, er det verdt å avklare MVA-spørsmålet med kunden før du sender fakturaen som velter deg over — en bedriftskunde bryr seg sjelden, siden de får fradrag, mens en privatkunde opplever det som en prisøkning på 25 prosent.

Slik registrerer du deg

Registreringen gjøres i Skatteetatens egen løsning på skatteetaten.no/mvaregister. Den overtok i 2021 for Samordnet registermelding del 2, så Brønnøysund er ikke lenger involvert i MVA-registrering. Du logger inn med ID-porten, melder fra om at grensen er passert og dokumenterer omsetningen — i praksis fakturaene som til sammen passerer 50 000. De fleste får svar i løpet av minutter; sammensatte saker kan ta inntil tre uker. Registreringen får virkning fra den terminen grensen ble passert, så den første avgiftspliktige omsetningen blir rapportert selv om vedtaket kommer i etterkant.

Fakturer uten MVA til vedtaket er på plass

Her ligger fellen. Du plikter å beregne merverdiavgift fra og med salget som velter deg over grensen, men du har ikke lov til å oppgi merverdiavgift i et salgsdokument før du faktisk står i registeret. Løsningen er å sende fakturaen uten MVA og ta uttrykkelig forbehold i fakturateksten om at avgiften etterfaktureres. Når registreringen er innvilget, sender du en tilleggsfaktura på selve avgiftsbeløpet med referanse til den opprinnelige fakturaen. Det samme gjelder alle fakturaer du rakk å sende mellom passeringen og vedtaket. Lar du det ligge, er avgiften likevel din å svare for — manglende etterfakturering er en klassisk kilde til etterberegning og tilleggsskatt.

Forhåndsregistrering før du har omsetning

Hovedregelen er at grensen faktisk må være passert. Unntaket er forhåndsregistrering, som kan innvilges i to situasjoner: når du har gjort anskaffelser til minst 250 000 kroner inkludert merverdiavgift i en virksomhet som ennå ikke har begynt å selge, og det vil gå mer enn fire måneder før grensen nås — eller når omsetningen med sikkerhet vil passere grensen innen tre uker fra oppstart. Poenget med ordningen er at en oppstart med store investeringer ikke skal måtte bære MVA-en på investeringene selv frem til første salg.

Tilbakegående avgiftsoppgjør

Rakk du ikke forhåndsregistrering, er ikke fradraget nødvendigvis tapt. Gjennom et tilbakegående avgiftsoppgjør kan du kreve fradrag for inngående MVA på anskaffelser gjort inntil tre år før registreringen, forutsatt at de gjelder den virksomheten du nå er registrert for, og at varene ikke er videresolgt før registreringen. Kravet om egen søknad falt bort i 2015: fradraget føres i en ordinær MVA-melding, men du må gi Skatteetaten beskjed om at meldingen inneholder kostnader tilbake i tid. Bilagene må være i behold — nok en grunn til å ta vare på kvitteringene fra dag én, også før du har noe å rapportere.

Etter registrering

Registrerte virksomheter legger MVA på salg, får fradrag for inngående MVA på kjøp til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og leverer MVA-melding per termin. Salgsdokumentet skal merkes med organisasjonsnummeret etterfulgt av bokstavene MVA — mangler den merkingen, kan kunden i prinsippet nekte å godta fakturaen som fradragsgrunnlag.

Registreringen endrer også hvordan du bør lese egne kostnader. Før registrering var MVA på innkjøp en del av prisen; etter registrering er den en fordring på staten. Et innkjøp på 12 500 kroner inklusive MVA koster virksomheten 10 000 etter registrering. For virksomheter med mye varekjøp er dette ofte en større effekt enn selve avgiften på salget.

Frivillig registrering for utleie

Utleie av fast eiendom er unntatt fra MVA, men utleier kan søke frivillig registrering for utleie til leietakere som selv driver avgiftspliktig virksomhet. Da beregnes MVA på husleien, og utleier får fradrag for MVA på oppussing, drift og vedlikehold. For næringsutleie er dette normalordningen snarere enn unntaket, fordi leietakeren likevel får fradrag — men det krever at leiekontrakten og bruken dokumenteres.

Fellesregistrering i konsern

Flere selskaper som er nært knyttet sammen — hovedregelen er at minst 85 prosent av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av de andre — kan søke om å bli fellesregistrert. Da behandles de som én avgiftssubjekt: interne transaksjoner mellom selskapene faller utenfor MVA, og det leveres én samlet melding. Til gjengjeld hefter selskapene solidarisk for avgiften. Dette er særlig praktisk i konsern der ett selskap eier eiendommen og et annet driver virksomheten.

Utenlandske virksomheter

Driver du virksomhet i Norge uten å ha forretningssted her, gjelder den samme 50 000-grensen, men registreringen skjer gjennom en representant eller direkte, avhengig av hvilket land virksomheten hører hjemme i. For rene salg av elektroniske tjenester til norske forbrukere finnes den forenklede VOEC-ordningen, som er noe helt annet enn ordinær registrering og ikke gir fradragsrett for inngående avgift.

Når omsetningen faller igjen

Registreringen står til den slettes, og du er rapporteringspliktig så lenge du står i registeret — også for terminer uten omsetning, som leveres som nullmelding. Faller den avgiftspliktige omsetningen varig under grensen, kan du søke om sletting, men Skatteetaten krever normalt at virksomheten har ligget under grensen i to hele kalenderår. Slutter du helt, må du melde opphør: en glemt registrering fortsetter å generere leveringsplikt og tvangsmulkt lenge etter at siste faktura er sendt.