Fradrag for hjemmekontor

Hjemmekontorfradrag er tre ulike regelsett avhengig av hvem du er: enkeltpersonforetak, aksjeselskap som leier av eieren, eller vanlig arbeidstaker. De blandes ofte sammen, og svaret på «kan jeg trekke fra hjemmekontor?» avhenger helt av hvilken av de tre du er.

Kravet om eget rom

For enkeltpersonforetak er hovedvilkåret at et rom brukes utelukkende i næringen. Et hjørne av stua kvalifiserer ikke, og heller ikke et gjesterom som er kontor på hverdager og soverom i påsken. Kravet er strengt fordi fradraget ellers ville vært et fradrag for å bo. Rommet trenger ikke være stort, men det må være avgrenset og brukt til næring alene.

Standardfradrag eller faktiske kostnader

Oppfyller du kravet, velger du mellom to metoder. Standardfradraget er et fast årlig beløp som Skattedirektoratet fastsetter i takseringsreglene — enkelt, uten dokumentasjonskrav ut over at vilkårene er oppfylt. Alternativt kan du kreve en forholdsmessig andel av de faktiske kostnadene: strøm, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold, fordelt etter hjemmekontorets andel av boligens areal.

Standardfradraget er lavt, og faktiske kostnader gir normalt mer — men bare hvis du kan dokumentere dem. For de fleste med et lite kontor i en vanlig bolig er differansen beskjeden nok til at standardfradraget vinner på enkelhet. Har du derimot et stort kontor, eller en bolig med høye driftskostnader, er det verdt å regne på faktisk andel.

Renter og avdrag hører ikke hjemme her

Fradraget gjelder driftskostnader, ikke boligens finansiering. Renter på boliglånet trekker du fra som gjeldsrenter uansett, og avdrag er ikke fradragsberettiget i det hele tatt. Å regne en andel av boliglånet inn i hjemmekontorfradraget er en av de vanligste feilene, og den gir dobbeltfradrag for noe du allerede har fått.

Salg av boligen senere

Bruker du en del av egen bolig i næring, kan det få betydning når du selger. Gevinst ved salg av egen bolig er normalt skattefri når kravene til eier- og botid er oppfylt, men den delen som har vært brukt i næring kan bli behandlet annerledes. For et lite hjemmekontor i en bolig du selv bor i, er dette sjelden avgjørende — men det er verdt å kjenne til før man innreder halve huset til verksted.

AS og hjemmekontor

For aksjeselskap er det selskapet som eventuelt leier hjemmekontor av eieren. Da er det en utleieavtale mellom to parter, og den skal se ut som en avtale mellom uavhengige: skriftlig, med et areal, en leiepris og en varighet. Leieinntekten kan være skattefri for eieren innenfor reglene om utleie av egen bolig, forutsatt at det dreier seg om et rent kontorlokale og at leien er markedsmessig.

Settes leien for høyt, omklassifiseres det overskytende — til lønn hvis du er ansatt i selskapet, til utbytte hvis du ikke er det. Begge deler utløser skatt, og lønnsalternativet utløser i tillegg arbeidsgiveravgift. Dokumentér derfor prisen med noe etterprøvbart: hva et tilsvarende kontorlokale koster i området, ikke et rundt tall som passet.

Vanlige arbeidstakere

Er du ansatt og jobber hjemmefra, har du som hovedregel ikke krav på hjemmekontorfradrag. Kostnadene ved å ha et sted å bo anses som private, og minstefradraget er ment å dekke ordinære utgifter knyttet til arbeid. Det arbeidsgiveren derimot kan gjøre, er å dekke utstyr og tjenester direkte etter egne regler — noe som praktisk sett gir samme effekt uten at den ansatte trenger å kreve noe i skattemeldingen.

Dokumentér vilkårene, ikke bare beløpet

Fradraget står og faller på at rommet faktisk brukes utelukkende i næringen, og det er den påstanden som må kunne underbygges hvis spørsmålet kommer. En enkel plantegning med arealene, noen bilder, og en kort notat om hva rommet brukes til og fra når, koster ingenting å lage mens forholdene er ferske. Krever du faktiske kostnader, kommer strømregninger, kommunale avgifter og forsikringspoliser i tillegg — med arealbrøken som er brukt, skrevet ned.

Denne dokumentasjonen er ikke noe du sender inn. Den skal finnes hvis den etterspørres, og den etterspørres typisk et par år etter at forholdet oppsto — når ingen lenger husker hvor stort rommet var eller når det ble tatt i bruk.

Flytter du, endres regnestykket

Fradraget følger boligen og bruken, ikke foretaket. Flytter du til en bolig uten et eget rom til næringen, faller fradraget bort fra flyttetidspunktet. Bytter du til en større bolig der kontoret utgjør en annen andel av arealet, endres den forholdsmessige fordelingen. Ved delvis år beregnes fradraget forholdsmessig etter hvor lenge vilkårene var oppfylt — det er ikke et alt-eller-ingenting for hele året.

Utstyr er en egen problemstilling

Skrivebord, skjerm, stol og datautstyr som virksomheten kjøper og eier, er ordinære driftsmidler. De gir fradrag — direkte utgiftsføring under beløpsgrensen for småanskaffelser, ellers aktivering og avskrivning — og MVA-fradrag hvis virksomheten er registrert. Dette gjelder uavhengig av om hjemmekontorvilkårene er oppfylt, fordi det er utstyret som brukes i næringen, ikke rommet.

Dekker arbeidsgiver bredbånd eller mobilabonnement som også brukes privat, gjelder reglene om elektronisk kommunikasjon: et sjablongmessig beløp regnes som skattepliktig fordel for den ansatte, uavhengig av faktisk privat bruk. Beløpet fastsettes årlig, og fordelen rapporteres i A-meldingen. Sjablongen gjelder per ansatt, ikke per abonnement — dekker arbeidsgiver både mobil og bredbånd, blir fordelen den samme som om bare det ene ble dekket.